- Ok, vi varmer opp, løp rundt i gymsalen til jeg blåser i fløyten, roper gymlæreren til 4.klassen.
Fredrik løper sammen med Daniel, bestekompisen. Men Fredrik sakker fort ut, han klarer ikke å holde følge. Læreren blåser i fløyten og ber klassen samle seg i en ring.
- Vi skal spille volleyball. Stian og Kristoffer dere velger dere hver sitt lag. Fredriks hjerte sank ned i magen. – Nei, ikke velge lag nå igjen! – Robert, Silje,Frode, Pia,Aleksander, hørte han de ropte. Det ble færre og færre igjen. Den ekle velkjente følelsen i magen kom snikende. Alle kan se det nå; at jeg er dårlig i gym.Til slutt var det bare ham og Sebastian igjen. Stian skulle velge. – Vi nekter å ta Fredrik! , utbrøt Kristoffer. -Okay, vi skal ta ham, men da tar dere ham neste gang, kom det fra Stian.
Så kjære lærere, fortell meg så; hva er tankegangen bak denne oldtidsmåten å dele elevene inn i lag på? Hva lærer "Fredrik" av dette? Han vet utmerket godt at han alltid blir valgt til sist. Hvorfor synliggjøre hans manglende evner?
Det finnes da så mange andre måter å gjøre det på?
