" 3-romsleilighet til salgs. Fine turmuligheter, barnehage/skole i nærheten. Leiligheten er pent oppusset, men en del rørleggerarbeid på bad må påregnes. "

Linn ser gjennom annonsen èn gang til. Joda, ser grei ut den. Da er det bare til å sende den til lokalavisen så fort som mulig.  Men, hmm..Det var ikke litt  vel drastisk dette, da? Hun tenkte tilbake 2 dager tidligere.

Hun hadde lenge hatt et godt øye til Finn, rørleggeren som arbeidet i firmaet som lå like over gaten for leiligheten hennes. Hun gikk gjerne omveier, i tilfelle han skulle være tilstede, så kunne hun tilfeldigvis hilse på ham.

Så var tiden kommet for at badet måtte totalrenoveres. Hvilket firma som skulle få oppgaven, var selvsagt.  Lykkeligvis, var det en på jobben som kjente foreldrene til Finn, og dermed ble hun sikret sin helt spesielle rørlegger. 

Da grunnarbeidet var gjort, skulle Finn komme å gi et pristilbud. Linn hadde virkelig gjort seg flid med utseendet denne dagen. Sminken og klærne var planlagt helt ned til minste detalj. Det var nå eller aldri. Da han endelig sto utenfor døren , åpnet hun med et blendene smil, til tross for at nervene var i helspenn.

De gikk rett ut på badet, og han gikk i gang med å måle fuktighet, sjekke rør og slike ting. Hmm..han rynket på nesen og snudde seg mot henne: – du er klar over at du har sopp, ikke sant? Først ble hun helt perpleks. Herlighet! Hvordan kunne han spørre om noe så personlig? Og dessuten var det over et år siden hun hadde hatt det. Og hvordan kunne han vite det? – Eh, nei det har jeg ikke. Jeg har hatt det før, men ikke nå lenger. Jeg fikk et effektivt middel på apoteket, så det er helt borte nå. Finn så litt rart på henne. – Apoteket? Nei, nå misforstår du. Jeg mente muggsopp i veggene. – Ååå, hehe. Jeg skjønte jo det ( ro, ro, ro din båt) bare tøyset, jeg. Å gud så pinlig! Hadde sluket vært litt større, skulle hun mer enn gjerne ha ramlet nedi der. -  Okay, sa Finn. Han så ikke overbevist ut.

Likevel ga han en grei pris på arbeidet og skulle starte allerede neste dag. Denne gangen måtte hun gjøre et godt inntrykk.  Han kom til avtalt tid, og satte igang umiddelbart. Etter et par timer, bød hun ham kaffe og tebrød. De satte seg i stuen og pratet om løst og fast, da han nikker smilende mot henne og spør: – er de der ekte?  Hun rødmer glad, og ser ned på den utringede toppen sin. Visst var hun fornøyd. – Ja, faktisk, sa hun. De er helt naturlig. Ingen silikon her, nei, smilte hun.  Han  vrir utilpass på seg, og sier: -eh, det var ikke.. – Hehe, alt i orden , avbryter hun. – Du er ikke den første som spør, for å si det sånn. Det er jo så vanlig å ta silikon i puppene, men jeg er heldig fra naturens side, plaprer hun i vei. – Eh, nei, jeg mente at det var ikke puppene dine jeg snakket om, jeg mente de maleriene som henger på veggen, der. Å himmel! Hun hadde klart det igjen! Det var ikke mulig! Hun begynte febrilsk å snakke om malerier og kunst. Han tok hånden hennes i sin og sa: – røyker du?    – Nei, vet du hva! Det var det frekkeste! – Altså, en ting skal du være klar over. Jeg tar sterkt avstand fra stoff, tordnet hun. Plutselig tar han rundt henne og kysser henne heftig.  – Hehe, så søt du er, sa han. Du har visst en tendens til å ta ting feil opp, du?, smilte han. – Jeg tenkte på vanlige sigaretter. Du så litt stresset ut, så tenkte vi kunne gå å ta en røyk og roe ned litt.

Overrasket, men tilfreds, lente hun seg tungt mot ham og sukket. Kyssingen ble heftigere, og de forflyttet seg inn på soverommet. Ivrig, rev de av hverandres klær. Endelig skulle han bli hennes! Akkurat idet hun kjente at manndommen hans var på vei inn i henne, skjedde det fatale. Med et brak havnet de på gulvet begge to. Sengen hadde regelrett knukket i to! Han lå på gulvet og vred seg i smerte. – Armen, min!, klunket han . – Herregud, jeg tror den er brukket! Jeg klarer ikke å bevege meg. Du må ringe etter en ambulanse. Hun ringte og hjelpen kom rimelig kjapt. Han ble innlagt på sykehus med brukket arm og brukket ankel.

Igjen leste hun annonsen. Nei, dette var ikke drastisk i det hele tatt. Det var bare èn ting å gjøre; hun måtte flytte. Hun kunne aldri se Finn i øynene etter dette.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende