Han gikk i tredje klasse. Det var friminutt. Kan jeg få være med? , ropte han lydløst. Klassekameratene kunne ikke høre ham. De løp sorgløst rundt i skolegården. Det ringte inn. Sakte gikk han inn i klasserommet. Sebastian? Kan du lese det som står på tavlen for oss? Sebastian stivnet. Han leste, men ordene kom ikke ut. Han ville så gjerne, men det gikk ikke. Han kunne ikke forstå hvorfor dette skjedde. Hjemme kunne han snakke, men ikke på skolen. I barnehagen hadde han også snakket. Læreren så på ham: – kom igjen nå Sebastian, la oss få høre. Men det var akkurat som om ordene satt fast i halsen. Hjelp meg! skrek han med full styrke. Men ingen hørte det.
Sebastian kunne føle blikket til læreren i ryggen. Nei! jamret det innvendig. Ingen må se det. Se at jeg går her alene. Må late som om jeg er opptatt med noe.Hva er det som er galt med meg? Det er jo ingen andre som er så rar som jeg er. Da han gikk på barneskolen, kunne han huske at han ville snakke, men fikk ikke det til. Nå, i niende klasse, ville han ikke lenger. Eller egentlig så ville han jo det. Være normal. Men det virket helt umulig. Kunne ikke begynne å snakke sånn plutselig etter mange års taushet. Da ville alle se rart på ham. Nå var det ingen som så på ham i det hele tatt. Han var nærmest usynlig. Og sånn ville han ha det. Trodde han.
Han satt og leste avisen. Bildet skrek mot ham. 10-års jubileum. Klassefest i byen. Alle navnene sto på trykk. Vel, ikke hans navn. Der sto det bare et ? Han studerte bildet av seg selv. Usynlig. Alvorlig. Det var lett å se at han ikke hørte til . Det var en usynlig mur rundt ham. Han grep en tusj og tegnet over seg selv.
Det var heller ingen som gispet gjenkjennende over navnet hans i dødsannonsen noen uker senere.
15 kommentarer In " Klassefesten "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
februar 20th 2009 at 10:29 pm
huffff da!
dessverre finnes slike barn, og det er veldig veldig trist! Jeg synes at vi skal gå sammen om å se dem. For det er ikke bare de små, men voksne som går gjennom livene usynlige også. Jeg prøver, men jeg vet ikke helt om jeg får det til..
Mokkaen sier: Ja, de finnes, både store og små. Men de tar ikke plass, og er derfor vanskelig å få øye på. Å, du Carpe, jeg tror virkelig du bruker dine briller så godt du kan
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 20th 2009 at 10:31 pm
Huff, dette var en dyster og tragisk tekst som det nok er en god del som kjenner seg igjen i. Håper de som kjenner seg igjen får en bedre skjebne enn den du skisserte.
Men teksten er fin og fortjener stjerner.
Mokkaen sier: Takk skal du ha Pompel
Dessverre finnes det sånne skjebner 
Denne teksten er fiksjon, til dels, for jeg har møtt noen av de usynlige på min vei.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 21st 2009 at 7:24 am
! En dyster historie og en tragisk skjebne,men likevel et gullkorn,Mokkaen!
Mokkaen sier: Trist som bare det, Cezanne…Og takk:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 21st 2009 at 4:23 pm
Veldig bra skrevet, men også en veldig trist sjebne. Ikke lett å være usynlig.
Mokkaen sier: Nei, da skal man jammen ha flaks for å bli sett..Nesten lettere å vinne i lotto.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 21st 2009 at 10:19 pm
Det er ikke lett å si hvem som har det verst. De usynlige eller de alt for synlige…
Mokkaen sier: Det er nok ikke lett å være verken den ene eller den andre. Det enkleste er nok å passe inn i “rammene”, være sånn midt på treet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 21st 2009 at 10:40 pm
Jepp det er nok alltid det enkleste. Å være akkurat som alle andre slik at man kan gjemme seg bort når man ønsker det og stikke seg frem når man føler for det. Trygt og godt innenfor det som kalles normalen.
Men det er ikke dermed sagt at de beste menneskene finnes der..
Mokkaen sier: Det er sant, men kanskje livet er litt lettere å leve innenfor “normalen”? Eller kanskje det òg er en tvangstrøye? Kave og streve for å passe inn. Egentlig så er vel ingen normale, heller unike
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 25th 2009 at 2:33 pm
Heia Mokkaen
Veldig god skrevet og beskrevet, og et tema som er veldig aktuelt og alltid har vaert.
Tragisk og trist var dette og jeg tenker paa alle de som lider idag, og ogsaa de som sliter med ettervirkninger av dette.
Jeg skulle oenske det ble tatt skikkelig tak i dette og virkelig faatt noe gjort…men kjenner jeg myndightene rett, blir det vel ikke mye gjort…
Gode klemmer fra meg
Mokkaen sier: Alle trenger å bli sett, også de stille, sjenerte. Det er fort gjort å overse dem, for de krever ingenting. Og da blir ofte ressursene brukt på dem som “må” tas tak i. Klart at “bråkmakerne” skal få hjelp og støtte, men ikke på bekostning av andre slitere. Vi bør da ha nok ressurser til begge grupper?
God klem tilbake
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 26th 2009 at 12:46 pm
Fin tekst Mokkaen, som virkelig setter seg!
Noe helt annet: får du gjort noe med fargen på overskriften din, den synes bare om jeg markerer den..
Mokkaen sier: Takk for det, Luringen
Men merker at det er hipps om happs når den synes..Men skal prøve å endre farge og se om det hjelper. Åssen farge da tro ?
Hmm? Overskriften? Jeg ser den , jeg
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 27th 2009 at 7:48 pm
Så stilig du har fått det her da…Utrolig hva et samarbeid kan gjøre…Heldigvis eksisterer det enda, basert på tuftene av “gamle vgb”…
Så tilbake til innlegget…Alvorlig dette her! Slik er det ingen som skal ha det, INGEN!
Selv bestilte jeg aldri klassebildet fra 10.klasse…Det var det mange som stilte seg helt uforstående til…Og det er vel der det ligger…Vi bryr oss for lite…Alt for lite…Også du! Må jeg trygle og be om en bursdagsklem eller ?
Mokkaen sier: Ja, ikke sant det ble fint? Folk er hjelpsomheten selv her inne. Uten alle dere hadde jeg gitt opp for lenge siden…
Ha en herlig bursdag 
Absolutt ingen som skal gå gjennom skolen på denne måten, men dessverre, det skjer..:(
Bursdagsklem er sendt med ilpost, puh jeg rakk det
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 28th 2009 at 12:42 pm
Testing testing, Adolph har forklart hvordan man får kommentaren mellom, eller rettere svaret etter kommentaren. Får se om det går da
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 28th 2009 at 11:44 pm
Kom på en historie om en gutt i klassen på grunnskolen som sannsynligvis var dyslektiker. Før fenomenet var akesptert som noe problem. Innlegg kommer. Litt humoristisk vridd.
Mokkaen sier: Skal følge med, den historien må leses kan skjønne
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 1st 2009 at 12:43 am
Huff da! Som Geir sier: Slik er det ingen som skal ha det! Du skriver teksten på en måte som som er egnet til å inngi skikkelig ubehag. Fordi det faktisk er folk der ute, som HAR det på den måten.
Mokkaen sier: Ja det er virkelig noen som opplever dette, skikkelig trist. Men noe sånt hadde vel aldri sluppet gjennom uten å bli sett av Dag Eigil, nei?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 1st 2009 at 7:11 pm
Gikk jo som det suste det
Men litt mer arbeid med det.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 2nd 2009 at 11:12 pm
Nå ser jeg den! Overskrifta altså!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 2nd 2009 at 11:34 pm
Det er bra, jeg styrte og stelte litt her inne, bra du gir beskjed takketakk
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende