I år som i fjor bestemte bloggerne seg for å feire påsken på fjellet. Dette til tross for fjorårets hurlumhei. Så rart er det dog ikke; vg-bloggere er viden kjent for sin stå-på vilje. You go bloggers! Gjengen var riktignok ikke den samme, gamle bloggere hadde reist til andre bloggmarker, men heldigvis var nye bloggere kommet til. Så en god gjeng ble vi likevel.

Den første som dukket opp var Adolph. Han kom putrende i sin årgangs-Fiat. Litt mye styr ble det med ham fordi han var dypt bekymret for om Fiaten ville stå trygt parkert nede ved fjellets fot de dagene vi skulle være borte. Mokkaen beroliget ham imidlertid med at det er umulig å starte en Fiat i denne kulden, noe hun hadde erfaring med fra sin pure ungdom. Så kom Luringen traskende. Hun hadde gledet seg et helt år allerede. Mye pga suksessen hun oppnådde ved å gi ut kokeboken ” Stekt spaghetti og andre lure retter”. Sant og si håpet hun på gjentakelse i år. Mokkaen smilte oppmuntrende til henne mens hun i skjul pakket ned noen lesker med Grandiosa uten paprika.

Zuul hadde tatt med seg en ladning med Freias påskeegg, for å kunne holde ut noen dager med bare bloggere. Men glad og forventningsfull var han. Det skal han ha. Leyla og Nunzio kom tett omslynget og fnisende. De hadde som ved et under greid å snike seg ut av huset uten at Ture hadde oppdaget dem. Vel under og under. Ture hadde blitt servert kopp på kopp med Leylas udefinerbare “kaffe med noget attåt”, og sov tungt som et lite barn. Ikke at Leyla noen gang hadde hørt et barn snorke slik som Ture, men dog.

Nedi veien så vi Tale, Dag-Eigil med den velsignede, Geir og DeathDealer komme ut fra en bil. B (mannen til Tale) hadde kjørt dem på ordre fra Store-Bråk. For det første gledet Store-Bråk seg til å få noen etterlengtede dager fri fra mamma, og for det andre var hun en meget miljøbevisst ung dame. Det var ikke snakk om at alle skulle kjøre hver sin bil og forurense miljøet på den måten, nei!
StoreBråk glodde olmsk på Red som kom bråkende inn på parkeringsplassen med sitt svære monster, og det til og med uten passasjerer! Det vil si, vi oppdaget plutselig en forblåst sjel som satt i tilhengeren bak. Det var Pomperiposa (heretter kalt Pompel).

Argus, Erta-Berta, BurnieBerit og Lurepussa hadde vært heldig å fått skyss (både med og uten S, ja, ikke Argus da) av Stjørdal1. Så nå skulle alle påmeldte være på plass.
Vel installert i hytta (etter et bedre velkomstmåltid som Geir og Luringen hadde laget istand, fløtegratinert kjøttdeig med stekt spaghetti) var det noen som ville ut å lufte seg litt. Like etter kom Red inn igjen med en sekk. – fant denne ryggsekken utenfor, noen av dere har glemt å ta den inn. Men det merkelige var at ingen kjente igjen denne ryggsekken, alle hadde sine eiendeler under kontroll.
- Se hva som er oppe ryggsekken, da, så kanskje noen kjenner igjen tingene, sa Adolph. Red åpner ryggsekken og blir hvit i ansiktet før han segner om..

*kjempeskummelmusikk*

Tips oss hvis dette innlegget er upassende