Bloggerne våknet uthvilt og klar for en dag med gode opplevelser. Hendelsene fra dagen før hadde de ristet av seg så godt de kunne. Argus hadde til og med vært tidlig oppe for å lage en skikkelig påskefrokost til alle sammen. Under frokosten ble dagens plan lagt. De fleste ville nytte dagen til uteaktiviteter. Bare Zuul og Erta-Berta ble igjen for å lage dagens middag. Av merkelige grunner var Mokkaen heller ikke i år satt opp på kjøkkentjeneste. Synd for dem, for da får de ikke smakt hennes utsøkte “ihjelstekte biff og hvitløk med en anelse potet”.

Tale, Mokkaen, Pompel, Argus, Geir, Stjørdal1,BurnieBerit og Adolph la ut på en langtur (*kremt*). Red, Lurepussa, DeathDealer, Leyla, Nunzio (of course),Luringen, Dag Eigil og Solveig ville heller finne seg en plass de kunne nyte solen og å prate litt.
Etter å ha gått langt om lenge satte “turgjengen” seg ned for å ta en liten pause. Mye pga BurnieBerit som hev etter pusten. Tale og Adolph bega seg ut på en opphetet diskusjon om hvilke sjekketriks som fungerer og hvilke som ikke fungerer. Dæven den damen kan snakke for seg! Det forundrer meg ikke om hun først ble døpt Sofie, for så ved 2 årsalder bli omdøpt til Tale! Foreldrene innså vel da hvilken blemme de hadde gjort, en Sofie prater ikke annet enn når hun blir bedt om det. En Tale derimot…Bloggerne var nå så engasjert i diskusjonen at de ikke la merke til blodsporene og tegning nr 2 som lå like ved:

Ikke før Pompel reiste seg opp for å strekke litt på seg. Da så hun det. – Iiiiik, se her da dere! En ny tegning, like stilfullt og elegant tegnet som den forrige tegningen. Mokkaen kunne ikke sagt seg mer enig i den vurderingen. Lurepussa som tidligere hadde vært engasjert i detektivvirksomhet tok ledelsen i etterforskningen som om hun ikke hadde gjort annet i hele sitt liv. – Skal vi se, sa hun. – Det er åpenbart ikke hvem som helst som kan tegne så talentfullt. – Umiddelbart ville jeg mistenke Mairmog, bare på grunn av tegnetalentet. Men Mairmog har en annen stil å tegne på, så henne utelukker vi foreløpig i allefall. Deretter kommanderte Lurepussa DeathDealer til å ta med en prøve av snøen med blodspor på. Hun la den fint oppi matboksen sin for at den ikke skulle komme bort. Så prøvde de å følge blodsporene for å se om de kunne finne en ledetråd. Men blodsporene stoppet like plutselig som de begynte.

Dermed beordret Lurepussa gjengen tilbake til hytten for å diskutere saken nærmere med alle til stede. Vel tilbake i hytten satte alle seg ned ved matbordet for å nyte det herlige måltidet Zuul og Erta-Berta hadde laget i stand. – Men la oss se på begge tegningene en gang til, foreslo Red. -Vel, sa Lurepussa, vi husker alle hvordan det gikk sist du tittet på tegningen, så det beste er nok at du går og lager kaffe, Red.
Tegningene ble studert i øst og vest, opp og ned, bak og fram, men ikke kunne bloggerne bli enig om hvem den siste tegningen skulle forestille. -Lurepussa forsøkte å samle trådene: Jo, her ser vi en åpenbart myrdet blogger, med ski på beina. Ergo en skiblogger! – Gulp, sa BurnieBerit, er det hoppbloggen som blir drept?? Vi må advare dem! – Rolig nå, sa Geir. Det er jo ingen hoppere med på denne påskeferien, vel? Det må være en av oss som er til stede som skal få unngjelde. Zuul reiste seg og gikk inn på soverommet uten et ord. – Hva var det med ham?, sa Leyla. 5 minutter senere kommer Zuul ut igjen med en umiskjennelig brunfarge rundt munnen.

Det var da en lyspære slo seg på i toppen til Lurepussa:- DU! Aha! Nå skjønner jeg alt sammen! Det er Zuul som har prøvd å skremme oss ut av hytta. Han har unektelig vært veldig redd for disse dyrebare påskeeggene sine. Lurepussa skulte mistenksomt på Zuul. – Vel, har jeg rett Zuul? – Eh altså, nå skal dere høre her, sa Zuul. – Dere aner ikke hvor mye påskeeggene betyr for meg. Jeg har gledet meg til dem siden i fjor, og alltid, alltid ender jeg opp med å måtte dele! Denne gangen bestemte jeg meg for å beholde alle sammen selv, så derfor gjorde jeg meg den fryktelige umøyen med å konstruere disse tegningene for å skremme dere. – Fantastiske tegninger, sa Mokkaen. – Takk skal du ha, sa Zuul.

-Nei nei hør nå her, sa Lurepussa. Dette er på ingen måte noen tegnekonkurranse! La oss komme til saken! – Eh, ja altså, jeg mente ikke noe vondt med det, det er bare det at disse påskeeggene er så sykt gode, håper dere ikke er sinte på meg? Vel, litt snurt var bloggerne over å ha blitt lurt på den måten, men VG-bloggere er ikke kjent for å være langsint. Så fest og skøy ble det likevel, på selveste påskeaften!

Heldigvis visste ikke bloggerne om denne beskjeden de skulle få om 20 år på sin pc, da hadde det nok tiltet for både den ene og den andre. Det er best å leve i lykkelig uvitenhet, tror jeg:

-SLUTT-

Tips oss hvis dette innlegget er upassende