Katrine holdt stødig og erfarent i rattet. Hun hadde kjørt noen timer nå langs øde landeveier. Nå måtte det snart skje noe, om ikke var all kjøringen bortkastet. Måtte få utløp for følelsene som raste i henne.

Det hele begynte med en rekke uheldige hendelser. For det første hadde eksen forlatt henne til fordel for en yngre og villigere utgave. For det andre hadde hun nå vært singel i hele tre år. Ikke fordi ingen ville ha henne, heller fordi hun ikke klarte å slippe følelsene nok løs til å være i stand til å forelske seg på ny. For det tredje ble katten påkjørt og drept forrige måned. For det fjerde hadde deres eldste datter på ni år psykiske problemer. Sosial angst , sa psykologen på BUP. Hun må eksponeres for sosiale situasjoner så mye som mulig.

Hyppige møter med psykologen var påkrevd. Utviklingen skulle følges nøye. Noen ganger hadde de møter, bare psykologen og Katrine. Psykologen var forståelsesfull og lyttende. Hun fikk lesset av seg litt hos ham. Selv om det ikke var henne som hadde blitt tildelt timer. Han mente det var viktig for datterens trivsel og utvikling at også mor hadde det bra.

Kontakten som oppstod dem imellom var uunngåelig. For Katrines del. Hun begynte å glede seg til møtene med ham. Pyntet seg litt, men ikke for mye. Hjertet banket; herlig og vondt på samme tid. Hun tok mot til seg og åpnet seg for ham om sine følelser. De var ikke gjengjeldt.

Katrine kjørte videre. Kom det ikke snart noen? Noen mil etter, sto han der plutselig langs veien. Tommelen var lett å få øye på. Skulle hun? Noen ny sjanse kom nok ikke på lenge, så hun svingte inn til siden.

Den kjekke mannen satte seg inn i bilen. Han smilte og presenterte seg. Om han kunne sitte på til Motell Solglede en times kjøretur herfra? Katrine nikket smilende. Dette lovet godt. Han var lett å prate med, en virkelig sjarmør, viste det seg. Katrine stanset på parkeringsplassen utenfor Solglede. Smilte kokett til ham: – hva sier du? Er det ok om jeg blir med inn? – klart du kan, blunket han.

En heftig elskov ble resultatet. Hun sukket tilfreds. For Katrine var det fortsatt psykologen som eide hennes følelser, så hun reiste seg fra sengen og ville kle på seg. Nå kunne hun kjøre hjem med betydelig redusert stress. Hun snudde seg og ville kysse ham adjø. Det ville blikket hans skremte henne.

Hennes fatale innfall ble utløst av denne videoen:

watch?v=4HXUCJ0QY6U

Tips oss hvis dette innlegget er upassende