Hun holder pusten. Ønsker ikke å bli oppdaget. Bare litt til nå, så er det over. Hold ut, du klarer dette. Kroppen begynner å riste. La det stoppe nå, hjelp meg, vær så snill. Har lyst å skrike, men halsen snører seg sammen. Klarer ikke få fram noe.

Han er nærmere, hun kan føle det. Et gjennomtrengende dødsønske griper henne. La meg slippe, la meg bare dø. Men aldri før har hun kjent så sterkt at hun lever. Kan kjenne hver eneste lille nerve i kroppen. Smerte. Det er ingen vei ut av dette. Dømt for evig og alltid.

Han er tett innpå nå. Kan føle pusten hans. Tung pust. Lukten av redsel brer seg i rommet. En hånd finner veien til foten hennes. Hun stivner. Kroppen vil ikke adlyde. Greier ikke å gjøre motstand. Han drar henne mot seg. Uten et ord blir hun skjendet som så mange ganger før. 

Han reiser seg og trekker opp buksen. Spytter på henne og snur seg. Som i transe griper hun lampen. Slår den i bakhodet hans. Blodet pipler fram. Grepet av panikk. Står som fastfrosset. Hun fikk sin utvei i det  han boret kniven gjennom hjertet hennes.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende