Ja, det mener jeg virkelig! Apartheid er altfor lite benyttet i Norge. Noen ganger må vi bare innse at vi ikke kan leve sammen i fred og fordragelighet. Vi bør skilles. I allefall deler av dagen, og spesielt i helgene.

Mitt politiske syn kom tydelig tilsyne i dag da jeg var på søndagstur i skogen. Jeg går ofte tur om søndagene. Ja, noen ganger ellers også. Stort sett går jeg den samme ruten. Og alltid med propper i ørene. Kan ikke gå på tur og få samlet tankene uten musikk!

Da jeg parkerte bilen ved turområdet, fikk jeg et plutselig innfall om å gå en helt annen rute enn jeg pleier. Forandring fryder! Ruten jeg valgte bød på en mer – langt-inn- i skogen-opplevelse enn vanlig. Likevel var det godt oppmerkede stier. Ypperlig for en person som totalt mangler stedsans.

Et stykke inn i skogen deler stien seg i to. Et eldre ektepar kommer mot meg på den ene stien. Det var trangt om saligheten og jeg valgte derfor å ta den andre stien som førte fram nøyaktig der ekteparet sto på nåværende tidspunkt. – this generation! Rules the nation- the version- bam bam (musical youth – 80-talls-hit) lyder i mine ører.

Helt til verden stoppet. Hva var det? Et vindpust? Nei, noe kraftigere. En orkan? Det raslet i buskene like ved føttene mine. Et øyeblikk lurte jeg på om et helikopter var i ferd med å lande like ved. Jeg snur meg mot vinden. *veeeeees!* *veeeeeeeeeessssss!!* Musikken var fortsatt på full guffe i mine ører. Likevel hørte jeg denne veselyden! I neste øyeblikk stirrer jeg inn i det mest hatefulle blikk jeg noensinne har sett. Hoggorm!! Jeg var nær ved å tråkke på den! Aldri verken før eller siden (håper jeg) har noen sett Mokkaen hoppe på en sådann flyveliknende måte – nesten som en ungpikes grasiøsitet.

Ekteparet , som like før hadde sett meg ta den andre stien, ble litt perpleks (og nesten litt redd, tror jeg) da de med et hadde ett stykk Mokkaen nesten i fanget. På bare noen sekunder. Hoggorm!! peste jeg. Og musikken durte fortsatt i ørene mine.

Da jeg tok en hurtig avgjørelse på å ikke gå videre inn i skogen, snudde jeg på hælen og holdt meg like bak mine redningsmenn. Med god avstand, selvsagt. Ville jo ikke gjøre dem enda mer skeptisk enn de allerede var. Det var da jeg kom på at jeg er FOR apartheid. I skogen. Hvorfor kan vi ikke dele på oppholdstiden? Bare et forslag, men hva om hoggormen holdt seg laaangt unna der menneskene gikk på tur, så kunne de holde på med sin “greie” inni skauen og vi mennesker kunne holde på med vår “greie” på stiene? Eventuelt kunne vi hatt 1 uke hver – eller visse klokkeslett. Eller vi kunne bodd i hvert vårt land. De kunne bo i Sverige , f. eks.

Det er utrolig hvordan verdensproblemer kan løses med musikk på ørene! Jensemann – plugg in Ipoden og begynn å tenk!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende